Hvordan er det å vokse opp på barnehjem? Hva husker man som voksen, når man går tilbake og oppsøker steder og mennesker der de tidligste minnene sitter som sterke følelser i kroppen? Denne filmen viser en erindringsprosess som er både smertefull – og oppklarende. Filmens dansk/norske regissør Cæcilia Holbek Trier vokste opp i det katolske barnehjemmet Villaen i Oslo på 1960-tallet. Hun bodde der, sammen med sine to yngre søsken, fra hun var ni til hun var 16 år – viktige år i ens barndom. Mor (Skuespilleren Hanne Holbek, som giftet seg med den norske forfatteren Aksel Sandemose i 1962) bodde i Oslo, men hun plasserte barna på hjemmet fordi hun tok utdannelse og levde sammen med en eldre mann som ikke ønsket småbarn i huset. Meningen var at barna skulle bo i Villaen i en overgangsfase – men så ble det hele syv år. Hvordan oppleves et svik fra den som er din nærmeste? Hvordan beskrives følelsen av å bli valgt bort? Senere ble mor og barn gjenforent – men ble de forsont? Filmen reiser spørsmål rundt viktige bånd som knyttes og brytes og hvordan skader av dette påvirker voksenlivet. Filmen øker innsikten i og forståelsen av en oppvekst uten nære voksenrelasjoner, i et institusjonsmiljø der en ekstrem ideologisk formålsparagraf styrer skole og oppdragelse. At et regime som Villaen eksisterte uimotsagt i det norske samfunn for ikke mange tiårene siden, er et viktig apropos i en løpende debatt om pedagogikk og omsorg for barn.