Julius og Milja, som begge arbeider på fabrikken, er forelsket i hverandre og har det godt sammen, da Petrina, en velkjent tøs fra Grønland, opptrer på skueplassen og forhekser Julius. Hun narrer ham til seg og får ham til å stjele på fabrikken så han får sparken. Han kommer imidlertid til seg selv igjen og vender tilbake til Milja, som mottar ham med åpne armer. Et år går. Julius har slått seg på drikkinga og vender tilbake til Petrina, og Milja sitter tilbake med skammen og en unge. Om dagen, mens hun er på fabrikken, plasserer hun barnet hos Hønse-Lovisa i Hønsereiret. Hun pleier å hjelpe de unge pikene som kommer i ulykka, og det er ikke bare Miljas unge som blir anbragt der. Doktoren, som ofte er utsendt av de rike for å peke ut barn de kan adoptere, overtaler Milja til å gi bort ungen sin, men først etter at hun har skrevet den fra seg, skjønner hun hva hun har gjort og blir fortvilet. Hun synes hun hører ungen skrike overalt, og til slutt prøver hun å drukne sin fortvilelse i en dansebule, men heller ikke det hjelper. Men Hønse-Lovisa skjønner hvorledes det vil ende med Milja, og har ordnet det slik at barnet allikevel ikke har blitt bortskrevet. Hun har beholdt det hos seg. Da Milja tidlig en morgen trett og fortvilet kommer tilbake fra en natt med dans og turing, finner hun ungen sin hjemme hos seg selv.