En lørdagskveld i 1996 ringer det på døren til Bjørn Granum. Utenfor står et taterfølge. De spør hva han heter. Kvinnen bryter ut i gråt og forteller at hun har lett etter ham i 45 år. Den norske stat stjal Bjørn da han var en dag gammel. Karoline Frogner følger ham i periode på fire år, i jakten på sine røtter og kulturen han ble frarøvet. ”Tradra – I går ble jeg tater” er en ”roadmovie”, en dokumentarmusikal hvor Bjørn Granum gjennom møter med slekt og familie, musikk og håndverk, tradisjoner og historie gradvis blir kjent med sin egentlige bakgrunn som tater. Hans liv ble et puslespill med mange manglede brikker den dagen han fikk vite at han var av reisende slekt. Gjennom filmen forsøker han å finne bitene som mangler og sette dem på plass i livet sitt. Gjennom denne dokumentarfilmen kommer for første gang taterne selv til orde med sine historier på kino. Tidligere har det vært laget fiksjonsfilmer om taterne og det har vært spilt på mytene om dem. Filmen ”Fantegutten” fra 1932 er et eksempel på dette. Historien i ”Fantegutten” er parallell til Bjørn Granums historie, men historien i ”Fantegutten” viser et stereotypt tatermiljø slik samfunnet ønsket å oppfatte dem.