Jakten var Erik Løchens debut som spillefilmregissør og innvarslet en ny type film i Norge med forbindelser til den franske bølge som også startet rundt 1960. Overraskende klipping, lekker naturfotografering og fremmedgjøringseffekter som å la skuespillerne og en voice-over henvende seg til publikum og kommentere handlingen, preger filmen og skaper et ironisk kammerspill i fjellheimen. Historien er banal nok: et trekantdrama om to menn som begjærer den samme kvinnen. Vi følger de tre noen dager på rypejakt, en jakt som ender brutalt. Eller gjør den det? Med ansvar for regi, manus, klipp og filmens jazzmusikk leker Løchen med publikums forventninger om hva en filmhistorie skal bestå av. Jakten er utvilsom et av hovedverkene innen norsk filmmodernisme og ble tatt ut til hovedkonkurransen i Cannes i 1960.