Vi befinner oss i en bayersk by i 1700-tallets Tyskland, kjent for sin glassblåserkunst og sitt spesielle kjennemerke i så måte, det såkalte rubinglasset. Det strålende vakre, klarrøde glasset, som ikke er å få tak i noe annet sted i verden. Når glassmesteren, som også tjener som fabrikkleder, plutselig går bort, uten å ha avslørt hemmeligheten bak rubinglasset, bryter det ut en nærmest epidemiartet depresjon i den lille byen. Den lokale baronen, som også eier glassverket, blir besatt av å avdekke den verdifulle, men uutgrunnelige hemmeligheten, da han er overbevist om at rubinglasset har magiske krefter. Regissør Werner Herzog befester her en regiteknikk som senere skulle bli hans ”signaturstil”, og forteller med filmen Hjerte av glass en historie som synes for god til å være sann. Men til tross for dens bisarre elementer, lykkes den med å fremstå troverdig. Herzog-kjennere verden over er enige om at denne må regnes som en av de fremste av hans tidligste filmer.