Året er 1939, og den spanske borgerkrigen går mot slutten. En stor og tung murbygning huser forlatte barn av den republikanske militsen og politikere som har meldt seg frivillig til kampen mot Franco. Hit kommer den ti-årige Carlos, og når han han blir tildel seng nummer 12, begynner de andre barna å bli urolige: ”Å nei, ikke Santis seng”. Men plutselig er det ikke bare barnas stemmer han hører rundt seg, hviskende i korridorene. En stemme fra den andre siden prøver å komme i kontakt med Carlos. Det er den døde Santi, som hviskende forteller om barnehjemmets mørke, dystre fortid. Et psykologisk, nervepirrende spøkelseshistorie som får det til å gå kaldt nedover ryggen og nakkehårene til å reise seg. Men Djevelens ryggrad er også en politisk allegori over den brutale borgerkrigen som foregår rett utenfor guttehjemmets murer.