I filmen møter vi Evelyn Sell, som fra 1951 bodde og arbeidet i et stort og staselig hus i Homansbyen i Oslo. Hun giftet seg «oppover» - selv var hun en østkantjente som flyttet over til vestsiden av byen – fra trafikk og bråk, til stille gater med sol og frisk luft. I filmen forteller Evelyn om livet sitt og bildene viser at tiden er gått. Filmskaperen Bjørn Braathen fulgte Evelyn i tiden rett før hun skulle flytte ut, en avgjørelse hun selv tok, fordi hun ikke lenger kunne bo alene. Å forlate et hus, der hun har levd nesten hele livet sitt, er ikke lett. Filmen blir også en fortelling om etterkrigstidas Norge og den rivende samfunnsutviklingen. På sitt stille og enkle vis blir Evelyn og måten hun forteller på, et tidsvitne. Filmen sier også mye om det å bli eldre og få andre behov for omsorg og trygghet.