1500-tallet har blitt århundret der astronomi endret seg fundamentalt. Galileo Galilei tilhørte de fremgangsrike forskerne på slutten av 1500-tallet, født i Pisa i Italia i 1564 hvor han også studerte. Han begynte å studere Kopernicus' teorier om planetenes bevegelser. Samtidig jobbet Galileo med en ny, nederlandsk oppfinnelse; kikkerten. Han bygde kikkerter og var nå i stand til å bruke et instrument som forstørret mer enn 30 ganger som igjen førte til hans oppdagelse av fire store måner i bane rundt Jupiter. De ble oppkalt etter oppdageren og kalles derfor de galileiske måner. Men Galileo havnet i konflikt med kirken og han forsto at selv konservative naturfilosofer ønsket å presse teoriene hans tilbake. Galileo bestemte seg da for å reise til Roma og Vatikanet for å forsvare sitt syn på himmellegemenes bevegelser og utseende. Men uten hell. Han ble i 1616 tvunget til å avgi et løfte om aldri mer å fortelle om Kopernikus' teorier, som ble ansett som både filosofisk ukorrekte og også kjetterske fordi de var i strid med Bibelen. Historien har bevist at Vatikanet tok feil. Kopernicus' lære var ikke i strid med Bibelen, og det var nå allment kjent at Aristoteles hadde tatt feil.