En ung filmregissør står en dag utenfor Filmens Hus i Oslo og tenner på seg selv. Han har svøpt kroppen inn i egne manus. En hissig kommentar til filmbyråkratiet. Geir Grenis kortfilmer forteller underfundige historier med en lavmælt psykologisk innsikt i menneskesinnets mange irrganger. Et gjennomgående tema er ofte metakommentarer til vårt moderne samfunns higen etter å bli synlig og bli sett.